Tømmerfløting og stedsutvikling
Bomfestemiljøet ved Flakksvann ligger ca 5 km nord fra museet langs med riksvei 41. Sporene etter tidlig bebyggelse og industri i dette området ved Flakksvann danner et kulturmiljø som er viktig for forståelsen av hvordan Birkeland vokste frem på slutten av 1800-tallet. Rundt vannet finner vi fløterhytter, bomfester, ruiner av Flakksvann dampsag og høvleri (1899), rester etter kjerraten og endestasjonen til Lillesand-Flaksvatnsbanen (1896). Perioden 1893 -96 bar preg av en anleggs- og rallartid med jernbanebygging, mens tiden frem til 1905 var en nybyggingstid som la grunnen for Birkeland sentrum. Ved endestasjonen på Flaksvatn og ved Birkeland kom det kommunehus, lensmann, post, bank, butikk og bedrifter som gav arbeid til 40-50 personer. Kulturmiljøet ved Flakksvann har blitt valgt som Birkenes kommunes satsningsområde for kulturminneåret 2009.
Jernbanen
I 1893 ble det vedtatt at Lillesand-Flaksvatnsbanen (LFB) skulle bygges. Banen ble høytidelig åpnet 3. juni 1896 og nedlagt i 1953. Den fraktet folk og gods men mest tømmer. Ved endestasjonen på Flaksvatn forgreinet banen seg til 4 spor mellom vannet og dagens hovedvei. Foruten stasjonsbygningen var her kull- og vedbu, vannkran og svingskive for lokomotivet.
Tømmerfløting
Eksport av tømmer og bord var god forretning for de indre bygder i seilskutetiden. Tovdalsvassdraget har vært brukt til tømmerfløting siden 15-1600 tallet. I 1674 ble det gitt kongelig privilegium til å sette bom i Flaksvatn. Fløtingen kom i mer organiserte former med opprettelsen av fellesfløtingen i 1874. Flaksvatn var hele tiden oppsamlingsplass for tømmer med stor hovedbom, skillebom og mange bomfestehus. Det ble etablert sagbruk i Agder fra begynnelsen av 1500-tallet, og det var full produksjon av skårne bord rundt 1550. Lensherren i Nedenes, Erik Munk bygde sag ved Flaksvatn i Birkenes allerede i 1572. Tømmeret som kom ned til vannet ble sortert og tatt opp på kjerraten for saging eller direkte transport med toget til Lillesand. Bomfestehuset er et steinfylt laftebygg forankret til ei diger eik. Den ble i 1987 overdratt fra fellesfløtingen til Birkenes bygdemuseum. Fløterhytta, opprinnelig ei hvilebu for arbeiderne, er nå åpen for publikum.
Kjerraten
Ordet ”kjerrat” kommer av det tyske ”Kehrrad”, som betyr vendehjul. Kjerraten ved Flaksvatn var et svært løfte- og lasteapparat for tømmer som bestod av 3 deler: løfteapparat, tømmervelte og maskin. Den stod ferdig i 1896. Tømmeret ble løftet 13 meter opp fra en arbeidsflåte i vannet av to kjettinger med kraftige kroker. Videre rullet det ned på tømmervelta – et 19 x10 meter skråplan med 8 graders helning. Fra velta ble tømmeret lesset direkte over på jernbanevogner. Kjerraten ble drevet av en 15 HK lokomobil som i 1923 ble erstattet av en elektrisk motor. 15. juni 1953 var siste dag kjerraten var i drift.
Dampsaga
Da det ble bestemt at LFB skulle bygges etablerte firmaet Kallevig & Kløcker fra Arendal storbedriften Flaksvand dampsag & Høvleri. Anlegget ble oppført mellom 1898-99 og bestod av produksjonsbygg, maskinhus, kontorbygg, spisebrakke, do, smie og verksted. Jernbanespor og vei ble ført fram. Det var på det meste 32 mann i arbeid, 12 timer hver dag 6 dager i uka. Det ble skåret om lag 500 stokker daglig fordelt på oppgangssag og sirkelsag. Fabrikken ble nedlagt i 1910 mye på grunn av lagringsproblemer i Lillesand.
